Nordby skole 1988-1999

Jeg kom til Nordby skole som rektor i august 1988. Jeg kom til en skole med 165 elever og et personale på 17.

Vi holdt hus i en bygningskropp som var under enhver kritikk. Vinduer holdt på å falleut, skolen skrek etter maling, og skoleplassen var full av huller. Vi hadde imidlertid rimelig god plass, og jeg valgte stillingen ved Nordby fordi atmosfæren innenfor veggene fortalte meg om seriøsitet og varme.

Opplevelsen ble videre at en hadde kommet til en skolekrets hvor de fleste kjente hverandre. Dette skulle det imidlertid ganske raskt bli en slutt på Nordby som bygd lå i startgropen for omfattende utbygging og med et økt elevtall i skolen. Sjøskogen ble første utbyggingsområde. Hytter ble solgt og gjort om til helårshus. Deretter fulgte boligområdene Bølstad i 1994, Kirkerud og Enerhaugen i 1998. Det stoppet ikke med boligutbygging.

Fornøyelsesparken "Tusenfryd" ble åpnet 1991. Vinterbrosenteret sto ferdig i 1996, og året før ble Nordbytunnelen åpnet, som medførte at E6 nå gikk rett gjennom bygda uten at vi egentlig merket noe spesielt til den.

Dessuten ble det etablert et næringsområde i spisse mellom E6 og E18, som pr. dag dato fortsatt er under utbygging. Det er nå ikke bare utbyggingen som har fått konsekvenser for Nordby skole i disse 11 åra. Vi har gjennomført en ny kommunelov, som har medført større administrasjon og flere beslutninger tatt ved den enkelte skole, noe som har ført skoleledelsen over i en tydelig lederrolle. Ansvaret for den enkelte avdeling ligger nå hos den enkelte rektor. Rektor er i skolesjefens stab, og er ikke lenger den ledende blant likemenn. Dette har vært en stor overgang for mange lærere med lang fartstid i skolen, og for mange rektorer.

Skolefritidsordningen (SFO) ble innført. Skolen kunne gi et tilbud fra kl. 07.30 - 16.30. På Nordby startet vi i 1991 med 17 unger. I dag har vi 91. Det betyr nye yrkesgrupper inn for å ivareta disse barna. Skolen er ikke lenger bare lærernes domene.

Vi ble stilt overfor en ny skolereform med store konsekvenser for den enkelte skole. For første gang ble en læreplan vedtatt som en forskrift av Stortinge. Skolen ble dermed juridisk forpliktet til å gjennomføre de respektive planene. Dessuten skulle et helt nytt årstrinn, 6-åringene inn i første klasse. Det ga konsekvensen at en helt generasjon grunnskolebarn hoppet over et klassetrinn.

Læreplanen la opp til nye læremåter og organisering av skoledagen, som stiller store utfordringer til foreldrene og personalet i skolen. Det ble åpnet for enda en yrkesgruppe i barneskolen. Førskolelærerne fikk undervisningsrett i 1.-4. klasse. For foreldrene var det ikke lenger noe automatikk ved at "jeg har da gått på skolen selv så det vet da jeg!". Det å bli foreldre til sitt barn i skolen, er faktisk blitt å måtte gjøre en jobb for å vite hva hverdagen til barn inneholder.

Jeg har lyst til å si at læreplanen er bygget opp for dagens og morgendagens barn. Barn som er forskere, hvor vi voksne er veiledere, og hvor arbeidsmetodene skal gi ungene mulighet til å forske. Maktstrukturen eller den autoritære voksne er et tilbakelagt stadium. Ungene kjøper den ikke. Denne sammenblandingen, om en kan få kalle den det, er skolens og de foresattes store utfordring i dag. Dette vil jeg komme tilbake til.

Hva skjedde på Nordby skole for å kunne ivareta disse endringene? 6-åringene har vi hatt ved skolen fra 1968 i et frivillig tilbud av varierende størrelse. De har lenge holdt hus i den gamle skolebygningen (det lille gule huset), og ble en tid kalt for skolebarnehagen. Elevtallet vokste, og skolebarnehagen trengte mer plass. I en periode var den ene gruppa i et klasserom, men fru Thoresen som hadde leilighet i den ene delen av det gulehuset, gikk av med pensjon fra sin renholderjobb på skolen i 1994 og flyttet ut. Huset ble pusset opp innvendig, og det ble lagt inn ventilasjonsanlegg. Gamle skolen greide med det å ta den foreløpige elevtallsøkningen.

I 1996 ble det enda en gang for mange 6-åringer, og vi visste at den nye læreplanen ville utvide skoletilbudet til også å omfatte dem som 1. klasse. Vi fikk imidlertid dispensasjon til å bruke den ene "lærerboligen" bak gymsalen til lokaler for 21 6-åringer. I første omgang for 2 år, som senere ble utvidet med et til (til august 1999). Det flyttet imidlertid mer enn 21 6-åringer til Nordby, så skoleåret 97/98 måtte vi låne lokaler til en gruppe på 13 på Nordbytun ungdomsskole.

Det var imidlertid ikke bare 6-åringer som økte i antall. På alle klassetrinn kom det hele tiden nye elever. Vi måtte derfor i skoleåret 97/98 ta i bruk sløydsalen og heimkunnskapsrommet som klasserom. Det medførte at disse aktivitetene ble flyttet til Nordbytun.

Det gjorde imidlertid ikke så mye, for nå visste vi at Nordby skole skulle restaureres og påbygges!

Imens var Nordbyhallen under bygging, og i februar 98 kunne vi ta den i bruk som gymsal. Da var alt byggeprosessen godt i gang. I oktober 97 startet enteprenør Ove Skår A/S byggearbeidene etter tegning fra Nesodden Arkitektkontor ved Øystein Ruud.

Totalbudsjettet var på 47 millioner kroner. Prosessen fram til ferdige tegninger var spennende og arbeidsom. Skolen hadde laget en prinsippvurdering av hvordan vi ønsket den nye skolen. Denne ble brynet opp mot arkitekten. Jeg vil påstå i etterkant at vi har fått det slik vi ville. Vi har fått en meget pen og funksjonell skole. Det er ingenting jeg i etterkant skulle ønsket var blitt gjort annerledes.

Ved å beholde gymsalen har skolen fått et ekstra areal gratis. Skolefritidsordningen har fått meget gode lokaliteter i sambruk med 1. klasse og resten av småskolen, og vi har fått god lagerplass. Dessuten har vi fått et uteområde som få andre kan vise maken til.

I juni 98 sto første byggetrinn ferdig. Elevene bar sine gamle pulter ut av de gamle bygningene og plasserte dem rett på en lastebil som kjørte dem bort. Etter sommerferien kunne de gå inn i sine nye klasserom hvor alt var nytt.

Personalet og administrasjonen sto da overfor et halvt år (høsten 1998) hvor de måtte leve i en noe kummerlig tilværelse med blant annet personal- og arbeidsrom i den gamle gymsalen. Administrasjonen holdt hus i den gamle skolebygningen (det gule huset). Vi visse imidlertid at dette kun var en overgangsfase, og i januar 99 kunne vi ta i bruk vår nye personal- og administrasjonsavdeling med lærerkontorer og møterom. 4 måneder før tiden!

Nå gjenstår det kun å få orden på vår kunst og håndverksavdeling, datarommet og mediateket.

Det stadig økende elevtall, 6-åringer som første klasse og en skolefritidsordning som bare vokser, medfører et større personale. I dag er vi 44 mens vi var 17 for 11 år siden. Endringene er først og fremst assistenter i skolefritidsordningen, men også i skolen. Dessuten førskolelærere på småskoletrinnet. Som rektor mener jeg at Nordby skole er gjort i stand til å være et meget godt opplæringssted for våre barn i lang tid framover.

Det er imidlertid slik at det hele hviler på det arbeidet vi voksne greier å gjøre, og da mener jeg foresatte og skolens personale. Vi har gjort et godt grunnarbeid. Det er ikke for ingen ting at vi stadig er i mediene på grunn av vårt "folkeskikk"-opplegg. Det er fordi vi i fellesskap gjør et godt arbeid overfor våre barn. Hjemmene og skolen er nødt til å jobbe sammen for å gi våre unger de beste forutsetninger for å få et meningsfylt liv. Det er å utvikle egenskaper som skal til for å ha de nødvendige sosiale ferdighetene. Dette for at de skal kunne oppføre seg på en slik måte at både de selv og andre rundt dem har det bra. Dette er etter min mening den store utfordringen vi har for vår oppvoksende slekt, og det er det ingen som greier alene!

Lykke til med framtiden!