Hei alle snille elever på Nordby skole!

I år har jeg gledet meg til 1. desember noe så nisselig! I skogen min – ja, Anne-Karin rektor sin da – der har det regnet og blåst og regnet og blåst så jeg trodde nesten nisselua mi hadde krympet mange størrelser når jeg nå fikk tørket den siste gangen. Men jeg fikk den nå på og her er jeg!

Ja du ser meg vel ikke kanskje, men jeg ser deg der du sitter. Og du i sjuende som sier at du ikke tror på nissen lenger – bare pass deg! Det sa nemlig rektor også, men se hvordan jeg lurer henne stadig vekk.

I dag for eksempel måtte jeg jo komme meg til skolen sammen med henne, og det er ikke lett må du tro. Der skal jeg lure meg ned i bagasjerommet uten at hun merker noe som helst. Attpå til har hun kjøpt ny bil, og det bagasjerommet er trangt og nesten umulig å komme opp i. Og så måtte jeg jo få henne vekk fra bilen etter at hun hadde låst opp. Men jeg visste råd: Jeg tok en stor gren som hadde blåst ned i natt og plasserte litt nedi veien og da måtte hun stoppe og dra den vekk. Og vips var jeg på plass i bagasjerommet!

Men der var det trangt, så hvordan jeg skal få med meg Nordbynissen hjem på nissegrøt i år er ikke godt å si, men jeg finner vel på noe.

Ja, ja, unger, da er vi i gang med desember! Måtte den bli lang og fylt med grøt og nissestreker! Smørøye i grøten blir det vel smått med i år, men forresten: dere vet vel at det går an å lage smør av fløte? Husk det til grøten på skolen! Jeg vil ha smørøye i grøten – vær så snill!

Og så alle sammen: Se opp for meg! Nå kjenner jeg at jeg er i gang med desembermoro og litt streker og du – jeg ser deg nok – ikke vær for sikker – plutselig er det noe som skjer!

Hilsen Gusrudnissen

 ***

1. desember

Dobbel Nissegru.

I går da jeg hadde fått knabba noen karameller i en lærerskuff, datt jeg i garderoben til 1A og tror dere ikke jeg mista sauebjella i samma slengen

Jeg hadde gjemt karamellene godt opp i nisselua, men hjalp det a?

Det kom noen unger som skulle på do og da måtte jeg gjemme meg bak klærne til en lærer.

Så åpna dem døra og læreren sa ordenselevene skulle hente melka.

Da var nisserådene dyre! Hvor skulle jeg gjøra ta meg?

Så hørte jeg at noen unger ropte på meg.

Nå har Frua sladra på meg.

Jeg klarte å komme meg opp i kanalen, og det var i siste liten!

Det kom en unge og fant lua mi, og så kom hele hurven.

De sa at finneren er vinner'n og spiste opp karamellene mine.

Så der satt jeg mens dem gikk rundt med lua og bjella.

Dem ropte og skråla verre.

Nå er det mørkt og jeg er grådig sulten.

Lærerromma er fulle av knekkebrød og brunost, såååååå....

***

2. desember

Gusrud-nissen???

”Nei, han har jeg aldri hørt om – og dette tror jeg ikke noe på”, sa lærer’n i 2b da hun leste opp brevet fra meg torsdag 1.12. Da måtte jeg glise litt for meg selv – for i den trua skal hun ikke leve lenge! Elevene vet jo bedre enn lærer’n selvsagt, og de kunne fortelle henne mange historier fra de ulike rampestrekene mine i fjor.

Og jammen var det mange lange ansikter på morgenkvisten fredag 2.12 da dørene ble låst opp i klasse 2b. Jeg hadde nemlig skjøvet alle stolene opp ned under pultene i klasserommet. Men dessverre fikk jeg litt dårlig tid, så jeg glemte igjen lua mi i farten.. Typisk – i dag som det var så kaldt! Heldigvis hadde jeg en ekstra lue i baklomma.

Men, ut måtte jeg jo, jeg kunne jo ikke bli hengende rundt på skolen som var fulle av årvåkne barn, så jeg jogget opp i skogen. Magen begynte å rumle.. Jeg vet jo at jeg har den vanlige kjedelige matpakka i sekken, men jeg hadde mer lyst på ribbe og surkål . . I caféen på Vinterbro  vet jeg at de har skikkelig god mat. Og sa til meg selv at ”jeg tror jammen at jeg skal nisse til meg litt julemat i dag!”

Og dermed  rablet jeg ned et par setninger på en lapp, la lappen sammen med matpakka i lua mi og slang alt sammen fra meg i skogen (jeg kan jo ikke ha på nisselua på Vinterbro, jeg kan jo bli avslørt !).

På veien tilbake, omtrent der jeg kastet fra meg lua, hørte jeg et fryktelig rabalder. Der var forsyne meg klasse 2b og 2a på tur, de ropte OI SJOKOLADENISSER !!  og så helt henrykte ut – de hadde visst funnet min gamle matpakke.

Lærer’n sto og leste opp lappen jeg hadde lagt sammen med matpakka mi for alle: ”Jeg er så lei av nisser i matpakken. Finner’n er vinner’n, jeg drar på restaurant”.

At de kan bli så glade for en matpakke med sjokladenisser, det skjønner ikke jeg.

Men, jeg har hørt at det er flere lærere på Nordby som ikke tror helt på at jeg er den flinkeste heromkring til å finne på hyss og rampestreker – så jeg får rusle tilbake og legge noen nye lure planer for morgendagen…

***

5. desember

Huff, huff, huff for en helg det har vært. Det har blåst og regnet om hverandre. Når det blåser så fælt om natten, er det ganske skummelt å være alene på Nordby skole. Det hyler og knirker på loftet og i alle de tomme mørke gangene. I tillegg så har det blitt desember og det er fortsatt ingen snø i sikte. Hele skolegården burde ha vært dekket av et mykt og kaldt lag med deilig hvit snø. Hva hvis jeg tar med meg alle skolens brannslukningsapparater og spruter dem ut over……….NEI, NEI, NEI det er IKKE LOV. Selv for en nisse finnes det noen regler. Jeg får vel bare finne meg i at det er ingenting jeg kan gjøre med været selv om jeg er nisse. Siden det var så kjedelig og skummelt her i helgen, så tok jeg meg en tur opp til ungdomsskolen på søndag. Der hoppet jeg ut i bassenget, det var jo litt gøy det. Dessverre fant jeg fort ut at det ikke var så morsomt å være alene i vannet. Snart pakket jeg sammen tingene mine igjen, men den elskede nisseluen min var borte. Jeg lette og lette, men jeg kunne ikke finne den. Til slutt måtte jeg bare gi opp, og komme meg tilbake til skolen før jeg fikk en forkjølelse i nissenesen min.

Endelig er denne kjedelige helgen over. Nå er det mandag og da blir det liv igjen på denne skolen. SFO er åpen og det kryr av unger overalt. De første lærerne har også ankommet. Noen av de blir kanskje overrasket i dag, siden jeg har vært og rotet litt på kontorene i helgen. Lærerne på 3. trinn er sent ute som vanlig. Der løper de til skolen for å rekke morgenmøtet, hi,hi. Apropos 3. trinn; jeg har hørt at det er veldig mange flinke og snille elever der. Jeg tror jeg skal ta meg en tur ned til 3b i dag for å følge litt med på hva de holder på med. Jeg har hørt at de har blitt flinke til å gange. Det er veldig viktig med ganging, det husker jeg fra nisseskolen. Siden det er så mange snille barn i 3b, så kan de kanskje hjelpe meg med å finne nisseluen min. Hvis de finner den, så skal de få seg en skikkelig belønning. Oi, da har det ringt inn. Jeg må skynde meg og krype opp under takplatene slik at ingen ser meg. Ha en fin uke på skolen alle sammen. 

***

7. desember

Jeg må ha sovet en liten lur, for jeg våknet av at noen ropte: Vi fant en nisselue i svømmehallen! Var det min tro? Og det var det jammen. Jeg måtte finne noen pepperkaker til de flinke ungene som fant lua mi! Jeg ble så glad da jeg endelig fikk tak i den igjen. Fine lua mi! Nå ble jeg i så godt humør at jeg straks begynte å tenke ut noen morsomme nissestreker!

Det var blitt mørkt da jeg snek meg over i den andre bygningen. Det er her kontorene er, og alle de store barna på mellomtrinnet. Jeg listet meg opp trappa. Det satt noen lærere og jobbet på  et kontor. Jeg holdt pusten, redd for at de skulle oppdage meg. Jeg kunne se at de spiste pepperkaker. Hm… Ikke spis opp alle da.. Litt lenger borti gangen kom jeg til en dør med en ugle på. Jeg liker ugler. De er nesten like kloke som meg. Også er de litt stille liksom..             Bak den døra var det fryktelig mange bøker. Til og med noen med nisser på. Oi! Noen samler på bøker her! Jeg samler også på noe. Hi-Hi.. Men ingen vet hva det er..ennå. Og jammen fant jeg noen sånne, inne på det bok-rommet.           Jeg hadde ikke så lyst til å lese, så jeg gikk ut igjen, og nedover gangen. Det var så mørkt og stille… Der var det en dør som det sto 5b på. Her inne kunne jeg vel nissestreke littJ  Det er ganske kjedelig når alle barna går hjem nemlig.. I lomma hadde jeg et hyssing-nøste. Alltid nyttig med hyssing. Knyte sammen stoler er moro! Da får de litt å gjøre i morgen tidlig. Nå måtte jeg bare gjemme saksene så de ikke fikk klipt av hyssingen Hi-hi. Inn i en hylle bak noen papirark var et passende sted. Borte i kroken hadde de noen deilige puter! Jeg la meg ned litt. Ååå, de var myke og gode! Det var nesten så jeg sovna, men det må jeg ikke! Det kan være skummelt. Jeg fikk lurt opp en skapdør, og la alle putene inn i skapet. Nå var jeg veldig fornøyd med meg selvJ Men så fikk jeg litt dårlig samvittighet. Noen gode nissesjokolader måtte vel være en passe unnskyldning. Jeg la dem inn i skapet sammen med putene. Her er det veldig høyt under taket. God utsikt! Jeg gjemte meg, og ventet på at det skulle bli morgen. Jeg våknet av vaske-lyder. En dame vasket gulvet og pultene i klasserommet. Nå kom barna snart! Jeg syntes det var veldig morsomt da de ikke fikk stolene fra hverandre, og ikke fant saksene. De forsto visst at det var meg, men de var ikke sinte. Det var bra. Heldigvis fant de sjokoladene også. Hele dagen kikket jeg på 5b. De er flinke til å gange med terninger! Superflinke! Også er de så flinke til å synge! Jeg måtte snufse og tørke bort en tåre, så vakkert sang de… Nå er det blitt mørkt igjen, og jeg får rusle over til det lille, gule huset. Det er en god sofa der, som jeg kan sove i. Ikke kommer det noen andre dit heller, så jeg er helt trygg. Bare litt alene… Gleder meg til natten er slutt. Da kommer alle barna igjen. Hm… hvem skal jeg nisselure i morgen tro…..?

***

8. desember

På tirsdag skjedde det noe veldig rart! Jeg la meg jo på sofaen i det gule huset for å slappe litt av etter at jeg hadde nisset noe så forferdelig inne hos 5b. Det ble jeg visst helt utslitt av, for på onsdag sov jeg helt til det ble mørkt! Også ble jeg så lei meg, for det var jo ingen barn igjen på skolen da jeg våknet… Ingen å gjøre nissestreker mot. Heldigvis hadde lærerne glemt en boks med sjokoladekjeks inne på spiserommet sitt, så jeg fikk meg litt mat.

Siden jeg hadde sovet så lenge på dagen fikk jeg ikke sove da natten kom. Hele natten gikk jeg rundt på Nordby skole og pønsket ut nye nissestreker som jeg skal gjøre mot elevene, så nå bør ingen føle seg helt trygge!

Det er jo ensomt her da, syns jeg, når det er helt mørkt, og jeg ikke har sett snurten av mennesker hele dagen. Kaldt har det blitt også, så jeg måtte trekke nisselua ekstra godt over ørene. Heldigvis fant jeg ganske mange av de jeg samler på i løpet av natten, så da hadde jeg i alle fall noe å gjøre.

I går hadde jeg tenkt at det var 3a sin tur til å få besøk av meg og nissestrekene mine. Men de brukte jo så forferdelig lang tid på å komme seg ut! Og jeg hørte de to kaklete damelærerne mase om boblebukser og votter og luer og skiftetøy hele tiden. Da ungene først hadde kommet seg ut til friminutt skulle de inn igjen nesten med en gang. Jeg ble livredd jeg! De kom stormende alle sammen med knallrøde snøfjes. Dessuten var det en eller to som hadde både snørr og neseblod i fjeset. Det var så vidt at jeg rakk å nisse litt innenfor døra. Jeg tenkte jeg skulle hive alle fargeblyantene utover gulvet, og da la jeg karamellene mine i fargekassa i mellomtiden. Så fikk jeg sett alle melkekartongene på vasken, og da fikk jeg så veldig lyst til å sette på vannkranene og leke litt med dem. Rett før læreren åpnet døra rakk jeg å smette inn på grupperommet og gjemme meg. Jeg rakk ikke å skru av kranene heller, så det var nisseflaks at det ikke ble oversvømmelse der inne. Heldigvis skulle de ikke bruke grupperommet, for jeg satt med hjertet i halsen og ventet hele timen. Det var nære på! Jeg glemte karamellene mine, og de delte ungene mellom seg. Heldigvis var de så snille at de la igjen det som var til overs til meg! Det ble så vanskelig å finne mat i går. For vet dere hva? Lærerne gikk aldri hjem, og plutselig begynte ungene å komme tilbake på skolen! Jeg måtte liste meg gjennom skogholtet og bort til hallen, og der var det fullt av folk. Det var unger og foreldre, og noen besteforeldre også tror jeg. Og ungene sang så fint som jeg aldri har hørt. Jeg er veldig glad for at jeg fikk en så fin kveld etter den kjedelige nissesovedagen på onsdag.  

Historier fra julen 2010: Gusrudnissen