Onsdag 1.desember.

ENDELIG! Nå har jeg ventet og talt i flere dager. Begynte å mistenke at advent nærmet seg når Anne- Karin gikk rundt i stua hjemme og nynnet på julesanger. ”Her er det bare å pakke sekken, for tradisjonen tro: desember skal jeg oppleve sammen en gjeng flotte elever på Nordby skole”.

Jeg fikk sneket meg med bilen til rektor idet hun satte nesa mot skolen onsdag morgen. Jammen var det hyggelig å komme tilbake på kjente og kjære områder. En ny gjeng hadde startet opp siden sist, det må utforskes i løp av desember. Ingen slipper unna strekene til en ekte Gusrudnisse;)

Tuslet litt rund på skoleplassen, før jeg fikk øye på vinduene inn til 3.trinn. Der var det jammen hyggelig, du! Julepynt i vinduene, og elevene satt i grupper og fulgte med på hva læreren snakket om. Disse elevene er grådig flinke til å jobbe med Pals, det synes! Hmmmmm….hvordan kan jeg vise elevene at jeg er tilbake. Tro? Jeg fant frem et stoooooort papirark, der tegnet jeg meg selv og skrev: Nå er det jul…igjen! Etter å ha klistret lappen opp i vinduet gjemte jeg meg bak noen busker og ventet.

Det tok ikke lange stunden før gardinene ble trukket fra og lappen funnet. Hi hi, der ble det liv i leiern!` Men, full av nissestreker som jeg er, kan jeg ikke gi meg med det. Jeg tok opp nistepakka og listet meg inn i gangen. Med i nista hadde jeg en pakke kjeks, kanskje jeg skal dele denne med elevene? Nederst i sekken gravde jeg frem et garnnøste. Etter å ha gjemt kjeksen på et lurt sted, trakk jeg garnet i kriker og kroker, det ble rene hinderløypa.

Akkurat idet jeg skulle lure meg ut igjen var det noen som tok i dørhåndtaket. Å hjelp, nå kommer det noen ut i gangen, her gjelder det å tenke fort! Jeg hoppet opp på knaggene og fikk krabbet opp gjennom luka i taket. Akkurat når eleven stakk hodet ut i gangen, glapp ene benet og jeg ble hengende med begge bena dinglende ut av luka…..Skrekk og gru! Jeg stivnet helt og hang der som en statue…. Heldigvis ble elevene så opptatt av garnet jeg hadde viklet rundt, at det var ingen som tenkte på å titte opp i taket. Puh, litt flaks skal man ha.

Elevene koste seg med kjeksen, og laget masse flotte tegninger til meg som takk. Tegningene skal jeg ta godt vare på, det er gode minner det! Siste timen kunne jeg ikke dy meg. Jeg lurte meg inn i friminuttet (det var ikke lett for der var det masse elever skal jeg si!) Inne i klasserommet gjemte jeg meg under kateteret og lurte opp en film på bordet. Disse elevene må få kose seg litt i advent, hehehe. Læreren ble helt forvirra!

Etter å ha pratet litt sammen fant de voksne ut at det nok var best å sette på filmen. ”Vet jo aldri hva den nissen finner på om vi ikke gjør det” HAHAHA Men: vet dere hva jeg fant under katateret! Der lå det en lapp, og på den lappen står det at skolen skal ha julemarked i morgen kveld. Tjo-ho, der vil jeg også være med! Tror jammen jeg skal ta kontakt med Anne-Karin og spørre om hun kan ta meg med. Da får jeg jo møtt alle foreldrene, søsken, besteforeldre, onkler og tanter til disse flotte elevene på Nordby. Jeg gleder meg. Men dagen lakker mot kveld, og jammen har jeg glemt både dyne og pute på gården så her er det bare å lure seg med rektor hjemover igjen. Dessuten: jeg har laget verdens kuuuuleste akebakke på Gusrud. Hele sommeren har jeg brukt på å tette rør, grøfter og groper. Resultatet er blitt superduperfenomenalt! Tjo-hoi resten av kvelden skal brukes i full fart ned bakkene!

Torsdag 2. desember.

Dumme dumme Anne Karin. Jeg gikk rundt på Gusrudgården og var så sint at jeg holdt på å sprekke i tusen nisseknas. Et helt år har jeg jobbet med denne akebakken, og gravemaskinen ødela alt med et JAFS!

Etter å ha vært sur i nok en nissetime var det på tide å komme seg på skolen fordi det skulle være julemarked der i kveld. Flotte unger, kaker, loddsalg og gevinster kunne kanskje gjøre meg i bedre humør igjen. I tillegg så visste jeg at elevene har laget en kjempemorsom akebakke på skolen. DEN skulle jeg prøve!

Jeg trengte en plan på hvordan jeg skal komme meg tilbake til skolen. Ah, plutselig fikk jeg øye på bilen til Anne Karin som sto ute fordi hun også skulle til julemarkedet på Nordby skole. Jeg ville ikke at Anne Karin skulle se meg, så jeg blåste masse frostrøyk på bilrutene slik at de ble fulle av is. Jeg sto med nisseluen godt tredd nedover ørene og ventet bak en busk.

Etter en liten nisseventestund kom Anne Karin ut for å starte bilen. Mens hun begynte å skrape bort isen, snek jeg meg inn i baksetet og la meg ned på gulvet. Jeg STORKOSTE meg når jeg så at Anne Karin sto ute og hutret og frøs med isskrapen i hånden. Det var til pass for henne, etter at hun ødela akebakken min.

Etter en stund startet turen, og vi kom oss raskt frem til skolen. Med en gang vi var fremme, snek jeg meg ut av bilen og pilte bortover fotballbanen mens nisseluen min svingte fra side til side. Jeg skulle gå inn til SFO fordi det var der alle festlighetene skulle finne sted. Før jeg kunne gå inn, måtte jeg jo prøve akebakken. Jeg klatret inn i lekeskuret for å hente meg et akebrett. I lekehuset var det veldig mørkt, og plutselig snublet jeg over en kasse. Au au AU!! Jeg slo den store nissetåa. Kassen var full av oransje vester. AH, nå vet jeg hva det er, det er jo vestene til trivselslederne. Jeg har jo sett trivselslederne når de jobber i friminuttene. De er SÅ flinke.

JEG ville også være trivselsleder så jeg tok med meg alle vestene sammen med et akebrett. Jeg klatret opp på toppen av akebakken med de små kalde nisseføttene mine, tok på meg en trivselsledervest og suste ned i full fart.. JOHOOOOO! Det var gøy, og jeg tok flere turer selv om det var VELDIG kaldt.

Da klokken begynte å nærme seg 17.00 klatret jeg inn på skolen. Det var deilig å komme inn i varmen med min forfrosne nissekropp. Da jeg gikk forbi et speil så jeg til min forskrekkelse at en rød nissedrakt absolutt ikke passer sammen med en oransje vest, og jeg kastet derfor fra meg alle vestene. Jeg visste at de flotte elevene skulle underholde med sang, og jeg akte meg gjennom lufteanlegget til mediateket.

Gjennom gitteret kunne jeg se at hele mediateket var fullt av folk, både store og små. Jeg må si det var frekt av Anne Karin og lese opp mitt personlige brev til alle som var i mediateket. Jeg begynte å bli i dårlig nissehumør igjen, men da elevene begynte å synge så fint, klarte jeg ikke å være sur lenger. Elevene sang fire flotte julesanger som gikk rett inn i nissehjertet mitt og jeg danset mine nissedanser inne i ventilen. Etter underholdningen måtte jeg forte meg ned rørene til SFO. ENDELIG skulle jeg få kake. DET hadde jeg gledet meg til i mange timer.

Da jeg kom ned til SFO var det så mange mennesker at jeg ikke klarte å få tak i en bitteliten kake bit en gang. Du kan tro jeg ble sint da kakesalget var over og det bare var smuler igjen på gulvet. Jeg spiste noen av dem, men det var ikke så godt. Skuffet gikk jeg inn i det første klasserommet jeg kom til og det var klasserommet til 4.1. Jeg begynte å lete rundt i garderoben etter flere kakesmuler, men det var ingenting å finne.

Da jeg var ferdig med å lete, var det ganske mye kaos i garderoben. Jeg husket ikke hva som skulle ligge hvor så jeg pakket sammen alle inneskoene og satt dem bort! For at ikke elevene skal bli sinte på meg på grunn av alt rotet, la jeg igjen en liten overraskelse. Da jeg gikk forbi klasserommet til 4.2. så jeg plutselig en hel nydelig kake. DEN ville jeg ha!!! Problemet var at gutten med kaken passet så godt på den at jeg måtte gå videre tomhendt med vann i munn. Jeg fortet meg til lærerværelset for å lure til meg noen lodd, men der var det mørkt og stengt. Jeg hadde brukt alt for lang tid på å lete etter kakesmuler og nå var julemarkedet over. Nå er nisseklokka mange og det er på tide at jeg får nissesøvnen min. Jeg tenker at jeg legger meg her på Nordby skole sitt loft. I morgen skal jeg………….

3. desember

I natt sov jeg på sofaen i det gamle gule huset for frua ødela sklia mi. Der var det ikke ro å få da musene dansa rundt en støvel. Jeg fant en pakke tørre kjeks og gikk til et av klasserommene. Der fant jeg tepper og fikk sove godt.

Men plutselig ut på morrasskvisten hørte jeg lyder. Jeg gjemte meg bak noen klær og måtte snike meg ut. Nå har jeg mista nisselua og pakken med kjeks. Jeg la meg i bilen til frua for her er så kaldt. Og det er ingen her i helga heller vel?

Kommer tilbake til uka for å finne igjen lua mi.

mandag 6. desember

Helga har vært lang og kald. Siden jeg mistet nisselua mi har jeg ikke kunnet gjøre noen knep. Jeg er redd for å få nissevondt i øret nå rett før jul.

Da jeg skulle gå til skolen i dag for å finne lua mi møtte jeg en annen nisse. Det var en jentenisse, og hun var litt av en rype. Jeg kjente jeg ble helt rød i kinnene. Hun hadde en flott, rød lang nisselue med bjelle på toppen. Jeg tok mot til meg og spurte om hun ville være med en tur bort på Nordby skole. Plutselig kommer det en mann gående bortover veien. Jeg var nødt til å hoppe ut på jordet. I siste sekund fikk jeg revet med meg nissejenta. Vi trilla nedover jordet og stoppa rett foran en elg. Der lå vi med latterkrampe og masse snø i nakken.

Mens vi tråkket oss opp mot skolen igjen spurte jeg hva nissejenta het. ”jeg heter Nussenissen” svarte jenta og sparket litt i snøen foran seg. ”Åhhh, det er det flotteste nissenavnet jeg har hørt ” sa jeg og fikk hjerter i øynene.

Vel framme ved Nordby skole klatret vi opp på taket for å komme inn gjennom det lille vinduet i det gamle gule huset. Idet Nussenissen skulle ta det siste skrittet opp på taket glei hun på isen og ramla så lang hun var ned i all nysnøen på bakken.

Akkurat da kom den skumle måkebilen inn i skolegården. I en forrykende fart måkte den snøen av gårde. Da snøføyken hadde lagt seg så jeg til min store forskrekkelse at der Nussenissen hadde ligget var det nå bare en stor snøfonn.

Gusrudnissen hilser til 7.1

onsdag 8.desember

Vi måtte gjemme oss fort, men hvor? Det var jo ingen skjulesteder i nærheten! Plutselig prikker Nussenissen meg på skulderen. “Der borte”, hvisker hun, og peker mot en liten gul bod. Vi skynder oss så fort vi kan, så smetter vi inn vinduet og venter. Etter hvert hører vi ikke skrittene lenger, vi forsikrer oss om at mannen har gått, før vi går tilbake til mat&helse-rommet.

Der ligger jo pepperkakene våre, ferske og fine. - Å nei, kom jeg plutselig på. -Jeg har jo glemt å vise 7. 1 at jeg er tilbake! De pleier jo å synes det er så moro med besøk. Vi må finne på noe, og det litt fort! Elevene kommer snart.

Jeg og Nussenissen tenkte så det knaket,- Ja, jeg har det! Vi tar med litt av de gode pepperkakene vi har bakt til dem. Ja, for en flott ide! sa Nussenissen. Så samler vi sammen alle pepperkakene og legger dem i en boks. Vi setter boksen på kontoret til Ingeborg, det er læreren til 7. klasse. Hun tar de sikkert med i klasserommet. Jamen, tenk om hun spiser dem selv i stedet, roper Nissenusse fortvilet. Jeg tror du er nødt til å skrive et lite brev, slik at hun forstår at det er en gave hun må dele med elevene sine. OK, da.

Så satte jeg med ned og skrev et lite brev. For å gjøre det litt vrient, skrev jeg på nynorsk. 7. klassingene skal jo snart lære å skrive nynorsk når de kommer opp på ungdomsskolen. Nå skulle de få en forsmak. Brevet var skrevet og jeg og Nussenissen hvilte oss litt på de gøyale kontorstolene inne på kontoret, mens vi snurret rundt og rundt. Så hørte vi nøkkelen gå i døra…

Blikket til Nussenissen minnet mest om to redde museøyne, og det var lett å se hva hun tenkte: HJELP! HVOR SKAL VI GJEMME OSS?

Gusrudnissen

torsdag 9. desember 

Nå måtte jeg tenke superduper-fort! Jeg hoppet fram, tok tak i Nussenissen, og stupte under en kontorpult. Håper ikke den som kommer inn skal sitte her, tenkte jeg. Vi holdt pusten. Dette var for skummelt til å være morsomt…

Døra gikk opp, og vi hørte Ingeborg sin stemme som sa: Det var rart. Kontorstolene snurrer helt av seg selv? Skrittene kom nærmere og nærmere…..

Da ringte telefonen. Ingeborg tok den, og skravlet i vei. Hun satte seg ned med ryggen til oss. Da tok jeg Nussenissen i hånda, og vi listet oss ut av rommet. Da banket hjertet fort da! Vi klarte å komme oss usett over plassen, og inn i det gamle gule huset.

Det var godt og varmt der inne. Mange av de flinke barna på SFO er der om ettermiddagene og lager fine ting til jul. Trappen knirket litt da vi gikk opp. Det var en koselig lyd.Vi hadde tatt med oss noen pepperkaker som vi koste oss med før vi sovnet.

Neste morgen våknet jeg tidlig. Det var mørkt ennå. Nå må du våkne Nussenissen, sa jeg. Vil du bli med og gjøre morsomme nissestreker? Det ville hun, og vi fortet oss inn i gangen ved 3. trinn.

Jammen var det kaldt ute i dag! Vi gikk forbi klasserommene til 3. trinn. Her var det jammen stille.. Da vi nærmet oss 2. trinn, kom plutselig lyset på i gangen! Å ja, SFO kommer jo tidlig! Vi fortet oss inn til gruppe 2. Her var det jammen ryddig og fint. Vi fant en søppelkasse, en kost og et feiebrett som vi stablet oppå bordet til Wera. Hi-hi… morsomme nissestreker. Vi gikk gjennom grupperommene og inn til gruppe 1. Her var det også søppelkasser. Til og med to. De satte vi pent oppå hverandre på pulten til Johanne. Nå skulle de nok lure fælt! Ops! Nøkkel i døra igjen! Der kom Trine-Lise. Hva gjorde hun her så tidlig da? Vi klatret fort opp på søppelkassene, og kom oss opp i ventilasjonen. Satte visst fra oss noen fotspor, men oppi taket er det ingen som ser.Å….det er så koselig med sånn adventstund…Vi gikk litt frem og tilbake og kikket på elevene mens de sang, og leste en koselig julebok. De leste litt om meg også faktisk hi-hi… Men så var det jammen noen som oppdaget fotsporene våre! Er det mulig? Alle elevene i gruppe 1 sto plutselig rett under oss og glante opp i taket! Heldigvis så de oss ikke. PUH!

Etterpå var vi ute i gangen. Alle elevene i 2. trinn har laget fine portrett og selvportrett som de har hengt opp der. De hang veldig pent og ordentlig. Altfor pent og ordentlig. Vi fant ut at vi måtte rote bare lite grann med de tegningene… Ungene ble helt forstyrra da de oppdaget det. Alle stimlet sammen i gangen, pekte og forklarte. Det var jammen moro! Nussenissen fniste og koste seg da vi satt oppi taket og så på oppstyret.

Da var vi så godt i gang, at da ungene gikk ut for å ta et friminutt, gikk vi inn igjen i klasserommet for å se om det var mer morsomt å finne på. Ved siden av tavla hang det flere rare ting. En lang planke med tall på, en lang pinne, og noe sånt. Vi tok det ned, og gjemte det bak i klasserommet. Veldig morsomt! Så fortet vi oss ut av rommet før det kom noen.

Etterpå angret vi litt. Vi hadde vært ganske rampete med 2. trinn i dag.. Har vi ikke mer pepperkaker, sa Nussenissen? Joda, sa jeg. Da synes jeg 2. trinn skal få dem, sa hun. Vi fortet oss bort til kontorene, og satte pepperkakene på pultene til Wera og Trine-Lise. Håper de liker pepperkaker, sa jeg. Alle liker pepperkaker, sa Nussenissen.

Nå var vi egentlig litt slitne, og klare for å hvile litt i det gamle gule huset. Vi måtte bare komme oss dit. Alltid litt skummelt når vi må gå ute. Tenk om noen ser oss! Vi listet oss langs veggen ved 5. trinn, og håpet ingen kom ut. Det var ganske glatt, og vi holdt godt i hverandre. Plutselig skled jeg. Boms! Rett på rompa. Dyttet til Nussenissen da jeg datt, og dro henne med meg. Forfjamset kom vi oss på bena. Men, hvor var den ene skoen min hen? Borte vekk! Vi lette og lette i snøen, men fant den ikke. Nå kunne jeg høre bussen. Vi måtte komme oss inn før den stoppet her. Men hva med skoen min?!!

fredag 17. desember

Jeg våknet plutselig av at jeg hørte noen barn løpe forbi utenfor det gule huset. Nussenissen og jeg kikket ut av vinduet og så at det var mange barn i skolegården. Vi kikket på klokka, den var allerede 11.30! Da måtte det være storefri! Oj! Vi hadde forsovet oss! Jeg som alltid pleier å være så tidlig oppe for å gjøre nissestreker før elevene kommer på skolen!

Vi var nok ganske utslitte etter torsdagen og juleverkstedet. Vi hadde løpt rundt for å se og følge med på alle de spennende tingene som elevene holdt på med. Men vi måtte jo også være forsiktige når vi fartet rundt slik at ingen skulle få øye på oss. Det er jo ikke lett når det er barn, lærere og foreldre over alt.

Vi så at de lagde pepperkaker, julepynt, badesalt, julelykter og masse mer. Det så gøy ut. Jeg måtte holde fast Nussenissen flere ganger, fordi hun holdt på å løpe inn på noen av juleverkstedene for hun hadde så lyst til å være med.

Plutselig fikk vi en ide! Vi kunne ta av oss nisseluene og låne noen av klærne til barna, da kunne ingen se at vi egentlig var nisser. Hvis noen kom til å spørre oss kunne vi jo bare si at vi nettopp hadde begynt på Nordby skole. Vi fant ut at klærne til elevene i 1. trinn ville passe best til oss. Mens alle var opptatt med juleverksted, snek vi oss inn i garderoben til gruppe 1.2 og kikket opp i posene som hang på plassene. Nussenissen fant en rosa bukse og genser i en pose, og jeg fant en blå bukse og en grønn genser i en annen pose. Da vi hadde skiftet sa Nussenissen til meg at jeg lignet på et barn, bortsett fra en ting, jeg hadde langt hvitt skjegg!

Plutselig hørte vi noen komme. Vi hoppet opp på noen hyller og klatret opp og gjemte oss over noen takplater. Mens vi satt der pratet vi om hva vi skulle gjøre med skjegget. ”Du kan jo bare trylle det vekk for en stund, du har jo magiske krefter!” sa Nussenissen. Jeg gjorde det, og så var vi i gang! Først spiste vi grøt i kantina for vi var kjempesultne. Etterpå ville Nussenissen lage badesalt til Anne-Karin. Hun fikk lurt seg inn på kontoret hennes og lagt det i veska. Nå blir hun nok glad! Jeg lagde pepperkaker for det synes jeg er kjempegodt. Vi lagde også masse julepynt som vi skal ta med hjem til gården og pynte med til jul.

Vi greide å få skiftet til våre egne klær rett før juleverkstedet var slutt. Etterpå gikk vi opp til det gule huset for å kose oss med pepperkaker.

Hele fredagen slappet vi bare av i det gule huset. Vi var så slitne. Men etter at skolen var slutt bestemte vi oss for å gå ned til gruppe 1.2 og gi dem noen pepperkaker. Vi hadde jo lånt noen av klærne til noen av elevene. Da syntes vi at de fortjente en belønning. Vi la pepperkakene oppi garnposen i skapet. For at barna skulle finne dem la vi en lapp i kateterskuffen til Siri. Nå blir de nok overrasket når de kommer på mandag!